Skrabberuds historie

Litt historie om speiderhytta, klippet fra boken «1. Rakkestad speidergruppe 60 år» fra 1979

Gave til 1. Rakkestad speidergruppe fra Helene og Harald Bjoner.


I Oluf Ryghs bok om norske gårdsnavn finner vi at «skrabb» betyr «tør, stenig plet i Eng og Ager». Og dermed vet vi at Skrabberud er et tørt område med fast jordbunn – altså et særlig heldig sted for speiderliv med telt og friluftsaktiviteter. Dette stedet som ligger vel en mils vei øst for tettbebyggelsen ved Rakkestad stasjon, ble speidernes eiendom ved gavebrev av 31. mai 1957.

Det var Helene og Harald Bjoner på Gjølstad gård som stod for denne rause handling. At det lenge hadde vært en drøm å få et sted å være ute i fjella, var nokså naturlig. Stadig hadde man vært nødt til å låne hytter til friluftslivet, og private hytte-eiere hadde vært velvillige og imøtekommende. Men egen hytte – det betyr et arbeidsredskap i en sånn bevegelse som speidersaken er!

Skrabberud har brn 17 under gdnr 1 Gjølstad i Rakkestad. Det var i gammel tid husmannsplass her på Skrabberud, og det er tunet på denne plassen som er blitt speidernes eiendom. Det stod et hus, et sommerfjøs, på tomten. Verdien av dette ble taksert til kr. 3.000,-, men giveren ville bare ha kr. 2.500,- for det. Dette huset ble straks målt og vurdert med sikte på innredning til hytte. Det var ca. 60 kvm stort, og den byggekomite som var nedsatt av troppens foreldrelag, mente dette kunne bli en ypperlig hytte. Hyttekomiteen bestod av Norvald Refsnes, Adolf Eng, Harald Bjoner, Rolf Dahl, Chr. Aalborg og Johan Aamoth.

Så snart som mulig gikk man igang med å skaffe penger til ombyggingen. Rakkestad kommune bevilget kr. 3.000,-, Degernes kommune bevilget kr. 1.000,-. Lotteri, papirinnsamling, rebusløp og mange andre tiltak brakte penger inn. Bedrifter og private skaffet atskillige materialer.

Det var en stor dag den 5. mai 1956 da 9 ivrige personer tok de første tak på Skrabberud-tomta og huset. Senere ble det dugnad så godt som alle lørdager. Og St- Hanskvelden 1957 kunne det sammenkalles til stor fest med innvielse av hytta. Det var en mengde mennesker tilstede. Byggekomiteens formann Norvald Refsnes ga fra seg nøkkelen til gruppeleder Johan Aamoth. Fra kretsen kom Ivar Berg, Sarpsborg med den røde lilje til Bjoners og til Refsnes.

Etter innvielsen strømmet det inn gaver til inventar: bord, krakker, parafinlamper, servise o.s.v.

Men ikke bare til sommerbruk var denne eiendommen brukbar. Ja, noen syntes at nettopp på sommertid var det et problem her med mygg og knott, men på vinterstid fantes ikke unnskyldning for å la være å ta turen til Skrabberud. Dagen etter «tenkedagen» 1958 tok speiderne seg på å åpne fjella for det store publikum i form av det storartede turistsentrum som Skrabberud etterhvert er blitt. Hver vinter med skikkelig skiføre, har det på søndager vært hundrevis av besøkende der ute. Speiderne serverte turist-mat og drikke, arrangerte konkurranser og gudstjenester, spøk og alvor i den mest speiderlige blanding. Terrenget rundt om er trukket med i virksomheten – kart er utarbeidet, løyper gått opp, til og med ved mekanisk hjelp av snø-scooter. «Skrabberud-skratten» er blitt et begrep om at man kan seire i alle tiders muntreste orienteringsløp på ski eller til fots – alt etter årstidene. Lys og telefon er innlagt i hytta – for sikkerhetens skyld, om noe skulle komme på slik at hurtig hjelp må tilkalles. Folk føler seg trygge på at det som speiderne setter igang er pålitelig.

Men ikke bare det store publikum vanker her, først og fremst er det en speiderhytte. Det stadige troppsarbeide har en fin utløper i dette terreng. Hit kommer nabotropper, her legger kretsen sin leir, som i 1975 hadde 900 deltagere. Om det er plass til så mange? Javisst! Området rundt tunet er disponibelt til teltplasser. Der er vann i en fossende elv, og der er ved til bålet i skogen, og det er vei helt fram til stedet.

Ikke noe rart at det lyder som et ekko av sang om fjelleventyret:

Da reiser vi fra vinterhi, fra asfalten og grusen
til Skrabberud ved elva med den kjente, kjære susen.

This website uses cookies. By continuing to use this site, you accept our use of cookies.