Det er skrevet en sang som heter Skrabberudsangen, den er hentet fra boken «1. Rakkestad speidergruppe 60 år«.
Melodi: Gøy på landet
1.
Når sommeren stâr for døra kommer uroa i kroppen, da blir det liv og rørelse hele speidertroppen.
Og hver en speider gâr omkring og ligner litt på sauen, for begge venter bare på å komme ut i skauen.
Ref.: Det er livet, speiderlivet. Ut i sommersol og vind. Hornet gjaller, skogen kaller, gir oss ro i kropp og sinn.
2.
Men endelig så kjenner vi at sommersola varmer, og den skal gi oss mot i bryst og stăl i ben og armer.
Da reiser vi fra vinterhi, fra asfalten og grusen. Til Skrabberud ved elva med den kjente, kjære susen.
Ref.: Det er livet, osv.
3.
Vi trasker rundt i skog og mark, med sekk og telt på ryggen, og treffer gamle kjente, slik som fluene og myggen.
Og tyve-tredve myggestikk og barnåler i skoa, en bitteliten abborpinn som straks blir stekt på gloa.
Ref.: Det er livet, osv.
4.
Og på den gamle plassen vår der koker vi og braser, sẵ alt som heter kresenhet må fluksens smøre haser.
Her bader vi og soler oss og bruner oss i fjeset, og snart sầ kan vi si farvel til skinnet på vår nese.
Ref.: Det er livet, osv.
5.
En harepus, et ekorn, ja en fisk i fossefalle, de stopper litt forskrekket når de hører hornet gjalle.
Så smiler de og tenker: Det er noe som vi kjenner. Det er jo bare speiderne, og de er våre venner.
Ref.: Det er livet, osv.
6.
Når sola går ned i åsen, da samles vi ved bålet, og har en liten kosehvil på veien fram mot målet.
På fantasiens vinger drar vi rundt omkring i verden og bålets flammer følger oss og varmer oss på ferden.
Ref.: Det er livet, osv.